KIA ORA fra Aotearoa:) april 25, 2008

siste update fra Aotearoa - the land of the long white cloud. ( naar maorifolket kom til New Zealand paa flaate ifra indonesia va d overskya. derfor har landet faatt navnet Aotearoa paa maori..)

hmm.. ka har ae gjort siden sist..? jo, har iallefall blitt mye bedre i ryggen, saa ae har heldigvis kunne gjennomf0re alle planan mine. og d e bra! f0rr d va naan veldig brae plana, som va veldig artig aa gjennnomf0re! har brukt den siste halvanna uka til aa utforske s0r0ya paa new zealand. rime liksom ikkje helt i mitt hode at d bli kaldare og kaldare jo lengre s0r man kommer, men d e nu engan saann d funke s0r for ekvator. saa d har vaert rimelig kalt i d siste ja!

e d en ting de har tjukt av her, saa e d nasjonalparka. vi bestemte oss for aa utforske en av de beste - abel tasman national park. d blei en kjempefin tur! brukte en hel dag paa aa vandre igjennom regnskogen til ei strand som vi slo opp teltan paa. koselig kveld rundt baalet, bare oss og stjernen. dagen etter fikk vi havkajakka frakta ut, og padla mellom sela og delfina hele veien tilbake. vaeret bestemte sae for aa vaere litt kjipt- d regna saa mye at vi like godt kunne ha sv0mt! ALT va gjennomvaatt! saa da va d bare aa padle paa for aa holde varmen, og synge litt “singing in the rain” for aa holde oppe hum0ret! kjempefin tur, som satt igjenn i armmusklan de neste 3 dagan!

neste store eventyr va isbredvandring paa Franz Josef Glacier. en massiv isbred som ligg paa ca 2000 meter, og strekk sae helt ned inn i regnskogen paa lavlandet. kjempemerkelig aa vandre gjennom regnskogen, for saa aa plutselig st0te paa en isbred! vi brukte en hel dag paa aa klatre opp isbreen - ikkje akkurat no s0ndagstur! kravla gjennom hule og grotte, klatra over vegga, og firte oss ned igjen paa andre sia. avslutta dagen med isbading i et lite basseng som hadde forma sae i isbreen. va jo klarover at isbading skulle vaere kaldt, men FY F…! saa kaldt d va! men d e jo ikkje kvaer dag man e paa en isbred, saa man maa jo gj0re d meste ut av d naar man f0rst e der

etter et par stopp nedover kysten endte vi opp i queenstown, s0r paa s0r0ya. Queenstown e actionhovedstaden i New Zealand, med utallige muligheta for adrenalinrush. vi fant fort ut at du betale for adrenalinet i queenstown - jo meire adrenalin, jo meire penga. og siden d ikkje e saa alt for mye penga igjenn i pungen nu paa slutten av turen, maatte ae velge en ting. valget falt paa The Nevis Bungy - new zealands h0yeste strikkhopp - et hopp paa 134 meter. skal vaere aerlig med en gang; aa faktisk gjennomf0re d strikkhoppe e den hardaste psykiske kampen ae har hatt med mae sj0l naan sinne. Saa sinnsykt jaevlig skummelt! vakkje mye t0ff i trynet naar ae sto der oppe..! vi bestilte og betalte strikkhoppet dagen f0r. etter at ae hadde dratt kortet og skj0nte at nu maatte ae faktisk gj0re d, begynte taaran aa renne, saa redd va ae!

dagen etter, etter en av de lengste nettern i mitt liv, blei vi henta paa hostellet for aa bli kj0rt ut til dalen der vi skulle hoppe i strikk. han som henta oss hadde ca 57 piercinga (..og d va bare i ansikte!), spilte death metal paa 1000 i volum, og 0nska oss velkommen med aa rope “HOW THE FUCK ARE YOU!!?”.. trivelig kar han! men d tok iallefall fokus bort ifra nervan et lite sekund.. vi kj0rte oppover fjellan paa en smal vei i en time - altsaa fikk vi goood tid tel aa bli ennu litt meire nerv0s. naar vi kom opp dit gikk ae paa do 2 gang, og matte gaa tilbake ennu en gang etter aa ha sedd ka d faktisk va vi skulle hoppe ut av. vi skulle hoppe ned mellom 2 fjellvegga, ut av ei vogn som hang paa vaiera i midten. vi fikk paa oss sikkerhetsutstyr, og blei frakta over til den store vogna i ei lita vogn paa st0rrelse med ei handlevogn. d blaaste no jaevlig, a uanstt kor ae saa blei d feil. under mae - 200 meter rett ned mot steina som ae snart skulle suse mot i 200 km i timen. opp - staalvaiera som ae stolte fint lite paa at va i stand til aa holde oss alle i denna vinden. til siden - ansiktan til kompisan mine som va minst like vettskremt!

vi kom oss utrolig nok trygt inn i den store vogna til slutt. der kj0rte de paa med death metal, og va klar for aa gje oss “den raaaste opplevelsen i vaarres liv!”. huske igrunn ikkje saa mye av ka som skjedde etter d, men plutselig sto ae paa kanten av platformen, med et strikk rundt f0ttern, krittkvit i ansiktet, og klamra mae fast til skumle piercingmannen som ae der og da va rede til aa gifte mae med, om han bare lot mae sleppe og hoppe!! aa kaste sae ut av et fly 4 km over bakken va bare barnemat iforhold til d aa staa der. f0r nu va d faktisk ae som maatte gj0re d, d va ae som maate gje beskjed til musklan mine om aa hoppe. og ae gjor d, opptil fleire ganga, men de ville bare ikkje h0re etter! rart d der, kroppen din finn d bare ikkje logisk og kaste sae ut fra ei vogn som e 200 meter over bakken.. den e liksom ikkje helt med paa avtalen!

piercingmannen sa at jo lengre ae venta, jo verre blei d, og at ae va n0dt tel aa gj0re d nu. ae skj0nte at han hadde rett, lukka 0yan og forestilte mae at ae va iferd med saa stupe ut i et basseng. piercingmannen begynte aa telle ned fra 5, og naar han kom til 3 va d tanken paa aa skulle vaere saader jaevlig redd helt til han kom til 1 uutholdelig - saa ae slengte mae uttafor!

selv om du vet at du har et strikk rundt f0ttern, e du helt overbevist om at du kommer til aa d0, de f0rste sekundan. men saa fange strikket dae oopp etter 134 meter - og du skj0nne at du e mett i den raaaste opplevelsen i ditt liv! kor sinnsykt utrulig kult! et adrenalinrush uten like! opp og ned, opp og ned, opp og ned! og saa den beste f0lesn: f0lelsen av mestring.. trur aldri ae har vaert saa stolt av mae sj0l naan sinne..

de siste dagan i New zealand har bare vaert koselig. alle ende pa en maate opp i queenstown, saa aa vandre i gaten der e nesten som aa vandre hjemme i harstad - du kjenne liksom halvparten av folkan du m0te! f0lte oss skikkelig hjemme der!  saa vi kosa oss i parken og paa kafe`a, dro runt og va supporterteam naar alle gjor ekstremsportan sine, og fikk til og med erobra en fjelltopp paa 1700moh.

nu e ae i Christchurch, og sett kursen mot Fiji i maarra. aanklig trist aa si hade til alle sammen, har faatt kjempegode venna her.. men saa glede ae mae veldig til Fiji ogsa da! tilbake til sol og dykking!! d bli snadder

nu e d altsaa bare 3 uke til ae drar heim folkens! herregud! d har gaadd fort.. trur nesten ae bare maa avslutte nu, og springe ut aa nyte mine siste tima i NZ!! snakkes snart da